Undersøkelser om at vi leser dårligere enn før… norske 15-åringer?

…. Eller: har du egentlig lyst til å lese dette?

Hvem er det som leser dårligere enn før? Egentlig? Vi leser kanskje mindre nå enn før alle sammen?. Vi leser kanskje saktere også. Det er ikke sikkert det bare gjelder gruppa ”norske elever”. Det er mulig jeg, for å ta et nærliggende eksempel, også leser både mindre og saktere enn for bare 10 år siden. Paradokset er jo at jeg samtidig tilbys mye tekst. Mer og mer, synes jeg. I setedet for å ha en samtale, eller et møte, sender folk meg en skriftlig utgreiing. Men er den egentlig til meg? Og leser jeg det? Tja… Jeg er jo blitt ganske god til å skumme gjennom ting… og konstatere at nei, dette er det vel noen andre det angår mer enn meg…

På fritida er det kanskje mindre lesing enn før, selv om jeg stadig får anbefalt forfattere av venner og kjente (som Sue Monk Kidd, Anna Gavalda, Stieg Larson , Lars Saabye Christensen, for ikke å snakke om Khaled Hossini). Og jeg har jo nå råd til å kjøpe bøker! I motsetning til i tenårene da jeg med jevne mellomrom angrep min fars slunkne pengbok med ønsker om stadig nye bøker… Bibliotekets åpningstider er dessuten bedre enn for noen år siden, så tilgangen på lesestoff er god. Likevel,  dag etter dag setter jeg meg heller ned foran tv-skjermen der jeg går inn i en transeliknende tilstand og zapper meg fra den ene hjernedøde krimserien til den andre.

 Det er blitt så enkelt å produsere og offentliggjøre tekster som jeg bør eller må lese: Møteinnkallinger og saksutredninger,  brev fra departement og direktorat, søknader om dette og hint, høringsuttalelser osv. Og i mer faglige sammenhenger dreier det seg om å lese både på nett og papir for å følge med. Hva skjer? Har noen funnet opp noe nytt og revolusjonerende om leseopplæring eller lesemetoder? Noen nye doktorgrader, artikler eller kronikker om lesing? Jeg leser og leser, er det noe nytt? Nei, egentlig så er det ikke så mye nytt. Ingen magiske metoder.

 

 Ett av Olaf H. Hauges dikt siver opp fra underbevisstheten – det om de to månene. Han har stor tro på nymånen, men er både litt humoristisk, resignert og realistisk når han sier at nymånen vel er den gamle. Det er et av mine favorittdikt. Og jeg synes det passer godt når vi skal på jakt etter noe nytt vi kan gjøre for at elevene i Nordland skal bli bedre lesere: Vi må ha tro: Tro på at den enkelte elev faktisk kan øke sin egen leseferdighet. Og vi må ha tro når vi prøver ut noe nytt og annerledes. Tro på at det nytter, at det virker og hjelper. Det er en viktig faktor at den enkelte lærer gjør noe han eller hun har tro på! Vi må gjøre sånne ting som vi tror på!.

 Og når vi leter etter en metode, så kan det hende vi må trekke litt på smilebåndet og tenke at det er ikke så mye nytt under månen. Det eneste som hjelper er å lese mer…

 Og da er det vel der vi må starte, med å tenke på hvordan vi kan friste elever til å lese mer. Hva vet vi om det? Her er et par-tre eksempler på noe vi vet. Vi vet at lesing er smittsomt: hvis ”alle” snakker om ei bok eller en serie, så er det mange som får lyst til å lese den. Vi vet også at modeller er viktige: foreldre, lærere og storesøsken som leser for sin egen del, viser at lesing er noe viktig. Og sist, men ikke minst: Det er enklere å ta for seg en tekst som man har lyst til å lese, og det er lettere å fullføre en tekst hvis den har truffet godt.

 Et paradoks til: her sitter jeg og produsere en tekst om at vi leser mindre, og produserer mer tekst og forvente at noen der ute gidder å lese den…  Skal vi ikke heller sette oss ned og se på tv, dere?

 

Avis i Skolen

Uke 44 er avisuka. Noen har sikkert meldt seg på hos sin egen lokalavis. Dersom man uavhengig av avisuka vil arbeide med lesing i aviser har Avis i Skolen, Oppland laget 14 idéhefter om lesing: www.ais-oppland.net/idehefter.html.

Det finnes også hefter om skriving, matematikk, nyheter og dagsaktuelle emner.

Hentediktat

Et annet enkelt tips, som kanskje kan passe noen, er hentediktat. Skriv tekst og klipp ut avsnitt eller setninger (avhengig av klassetrinn) og legg rundt omkring i klasserommet. La elevene gå bort og se på, så skal de da huske og gå tilbake til punlten sin og skrive det de husker! De kan gå tilbake flere ganger for å få med alt.

Hentediktat er en metode der elevene trener opp korttidsminnet. Dessuten får ungene rørt litt på seg, og det er mange som setter pris på det!

En enkel metode

 

Det er en vanlig dag i klasse 7C. Klokka har ringt, elevene er på plass, og læreren kommer med raske skritt inn i klasserommet, legger veska opp på kateteret og tar opp en bok.

 

De har akkurat avsluttet en av bøkene til den norske forfatteren Ruben Eliassen og skal begynne på en ny bok om den kriminelle tenåringen Artemis Fowl. Læreren leser høyt. Han har øvd seg hjemme, så han kan se opp på klassen av og til. Han vet hvor han skal ta små kunstpauser og hvor han skal heve eller senke stemmen. Han har til og med fått dreisen på å endre stemmen litt når de forskjellige personene har sine replikker.

 

Klassen sitter musestille. Siden det første kapittelet er så kort, leser han to kapittel. Så legger han ned boka og ser ut over klassen. Ja, så var vi i gang igjen, tror dere Artemis blir tatt denne gangen? De snakker litt om boka, men det er ikke så mye å si sånn i begynnelsen av ei bok. Elevene er allerede begynt å ta opp sine egne bøker. De vet at det jo er det neste på programmet. De skal lese selv, stille. Og selv om noen har glemt boka hjemme og andre synes den boka de har valgt er så kjedelig at de vil bytte, så kommer klassen ganske raskt til ro. Alle leser. Inne i klasserommet.

 

Læreren tar opp ei bok om Napoleon, det er den han holder på med.Vebjørn, en av guttene i klassen,  noterer seg forfatternavnet. Han synes boka om Napoleon ser ganske interessant ut, og læreren sier den er spennende. Dessuten kan man jo lese og faktisk lære noe på samme tid, tenker Vebjørn. Men han må først skrive ferdig terningkast-arket og henge på veggen.

 

Han har lest en biografi om Albert Einstein, han synes den var ganske god, så han gir den terningkast 4. Deretter henger han arket opp på veggen og forstyrrer læreren med å hviske at han nå går på biblioteket for å finne ny bok, siden han er ferdig med både lesing og med treningkastarket. Læreren nikker litt misbilligende over forstyrrelsen, elevene vet jo at de ikke skal forstyrre sånn i lesetimen, og forsvinner inn i boka om Napoleon igjen.

 

Klokka 9.30 får klasse 7C friminutt, de har holdt på med lesing i en hel klokketime. Dette gjør de hver eneste dag. Og noen ganger snakker de om det de har lest i timene. Læreren har bestemt at de skal holde på med dette i 8 uker, og så får de vurdere det på nytt. Han er litt stressa. Han er selvsagt redd for å ikke komme gjennom alt de skal og bør, men han har valgt å prioritere lesinga fordi det er så viktig.

 

(Denne skildringa er et bilde på noe som kunne ha skjedd. Den er inspirert av spesialpedagog Anne Daa Johansen, men bygger også på egne erfaringer, og delvis på andre læreres formidling av opplegg de har prøvd ut.)

 

Kurstips

Lesenteret i Stavanger har sendt oss tips om kursing i bruk av heftene de har distribuert ut til skolene. Kursdato og kurssted er:

02.03.2009 Lillehammer
03.03.2009 Fredrikstad
06.03.2009 Tromsø

Det kommer informasjon om kursene og påmelding på nettsiden til Lesesenteret i desember.

Å lese fagtekster på andrespråket

Hva er utfordringene når elever fra språklige minoriteter skal lese fagtekster på norsk? I kapittel 5 av Med språklige minoriteter i klassen belyses slike utfordringer med eksempler fra naturfagtekster. Forfatterne kommer med undervisningstips og teoretiske begrunnelser.

Boka kom i ny, revidert utgave i 2008.

Vakker jazz-sang under åpninga

Studenter ved faglærerutdanninga i musikk ved Høgskolen i Bodø sto for de kunstneriske innslagene under åpninga av konferansen. Det var flott! Takk skal dere ha.

Astrid Roe holdt åpningsforedraget

Roe er med i PISA-prosjektet og har skrevet boka «Lesedidaktikk – den andre leseopplæringen«. Hun tok opp resultater fra PISA-undersøkelsene, bl.a. hva som påvirker leseforståelse, og opplæring om lesing i forskjellige fag.