…. Eller: har du egentlig lyst til å lese dette?
Hvem er det som leser dårligere enn før? Egentlig? Vi leser kanskje mindre nå enn før alle sammen?. Vi leser kanskje saktere også. Det er ikke sikkert det bare gjelder gruppa ”norske elever”. Det er mulig jeg, for å ta et nærliggende eksempel, også leser både mindre og saktere enn for bare 10 år siden. Paradokset er jo at jeg samtidig tilbys mye tekst. Mer og mer, synes jeg. I setedet for å ha en samtale, eller et møte, sender folk meg en skriftlig utgreiing. Men er den egentlig til meg? Og leser jeg det? Tja… Jeg er jo blitt ganske god til å skumme gjennom ting… og konstatere at nei, dette er det vel noen andre det angår mer enn meg…
På fritida er det kanskje mindre lesing enn før, selv om jeg stadig får anbefalt forfattere av venner og kjente (som Sue Monk Kidd, Anna Gavalda, Stieg Larson , Lars Saabye Christensen, for ikke å snakke om Khaled Hossini). Og jeg har jo nå råd til å kjøpe bøker! I motsetning til i tenårene da jeg med jevne mellomrom angrep min fars slunkne pengbok med ønsker om stadig nye bøker… Bibliotekets åpningstider er dessuten bedre enn for noen år siden, så tilgangen på lesestoff er god. Likevel, dag etter dag setter jeg meg heller ned foran tv-skjermen der jeg går inn i en transeliknende tilstand og zapper meg fra den ene hjernedøde krimserien til den andre.
Det er blitt så enkelt å produsere og offentliggjøre tekster som jeg bør eller må lese: Møteinnkallinger og saksutredninger, brev fra departement og direktorat, søknader om dette og hint, høringsuttalelser osv. Og i mer faglige sammenhenger dreier det seg om å lese både på nett og papir for å følge med. Hva skjer? Har noen funnet opp noe nytt og revolusjonerende om leseopplæring eller lesemetoder? Noen nye doktorgrader, artikler eller kronikker om lesing? Jeg leser og leser, er det noe nytt? Nei, egentlig så er det ikke så mye nytt. Ingen magiske metoder.
Ett av Olaf H. Hauges dikt siver opp fra underbevisstheten – det om de to månene. Han har stor tro på nymånen, men er både litt humoristisk, resignert og realistisk når han sier at nymånen vel er den gamle. Det er et av mine favorittdikt. Og jeg synes det passer godt når vi skal på jakt etter noe nytt vi kan gjøre for at elevene i Nordland skal bli bedre lesere: Vi må ha tro: Tro på at den enkelte elev faktisk kan øke sin egen leseferdighet. Og vi må ha tro når vi prøver ut noe nytt og annerledes. Tro på at det nytter, at det virker og hjelper. Det er en viktig faktor at den enkelte lærer gjør noe han eller hun har tro på! Vi må gjøre sånne ting som vi tror på!.
Og når vi leter etter en metode, så kan det hende vi må trekke litt på smilebåndet og tenke at det er ikke så mye nytt under månen. Det eneste som hjelper er å lese mer…
Og da er det vel der vi må starte, med å tenke på hvordan vi kan friste elever til å lese mer. Hva vet vi om det? Her er et par-tre eksempler på noe vi vet. Vi vet at lesing er smittsomt: hvis ”alle” snakker om ei bok eller en serie, så er det mange som får lyst til å lese den. Vi vet også at modeller er viktige: foreldre, lærere og storesøsken som leser for sin egen del, viser at lesing er noe viktig. Og sist, men ikke minst: Det er enklere å ta for seg en tekst som man har lyst til å lese, og det er lettere å fullføre en tekst hvis den har truffet godt.
Et paradoks til: her sitter jeg og produsere en tekst om at vi leser mindre, og produserer mer tekst og forvente at noen der ute gidder å lese den… Skal vi ikke heller sette oss ned og se på tv, dere?
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.